Commit 7aa08d8a authored by Kartik Mistry's avatar Kartik Mistry 🇮🇳

New upstream version 1.4.0

parent 2e88be0e
Thanks goes to mentors Francis Tyers, Kevin Unhammer and Jacob Nordfalk. The development benefited greatly from Kevin Unhammer's work on the Norwegian Nynorsk/Bokmål language pair and also the Norwegian-Norwegian online dictionary developed by Oslo University and the Norwegian Language Council.
This project was partly sponsored by Google Summer of Code 2013
This diff is collapsed.
......@@ -2,7 +2,6 @@
## Makefile for Danish--Norwegian
###############################################################################
VERSION=1.3.0
LANG1=dan
LANG2=nor
LANG2n=nno
......@@ -33,6 +32,7 @@ TARGETS_COMMON = \
$(PREFIX1b).t1x.bin $(PREFIX1b).t2x.bin $(PREFIX1b).t3x.bin \
$(PREFIX1n).autobil.bin \
$(PREFIX1n).autogen.bin \
$(PREFIX1n).autopgen.bin \
$(PREFIX1n).autolex.bin \
$(PREFIX1n).automorf.bin \
$(PREFIX1n).t1x.bin $(PREFIX1n).t2x.bin $(PREFIX1n).t3x.bin \
......@@ -83,6 +83,9 @@ $(PREFIX1b).autogen.bin: $(AP_SRC2b)/$(LANG2b).autogen.bin
$(PREFIX1n).autogen.bin: $(AP_SRC2n)/$(LANG2n).autogen.bin
cp $< $@
$(PREFIX1n).autopgen.bin: $(AP_SRC2n)/$(LANG2n).autopgen.bin
cp $< $@
###############################################################################
......@@ -254,3 +257,4 @@ test: all
@echo "Jeg har åle i min luftpudebåd" > .test-ref
@diff .test-ref .test-mt
@rm .test-ref .test-mt
t/hash-count
This diff is collapsed.
'''Peter Høeg''' (fødd [[17. mai]] [[1957]] i [[København]]) er ein [[Danmark|dansk]] [[forfattar]], som vart verdskjend med romanen ''[[*Frøken *Smillas fornemmelse for snø]]'' ([[1992]]).
== Liv og forfattarskap ==
Høeg er oppvakse i [[København]], kor han i [[1984]] vart *færdiguddannet som [[*mag. art.]] i [[litteraturvitskap]]. Etter ein *omflakkende periode som bl.a. globetrotter, idrettslære og dansar debuterte Høeg i [[1988]] med ''[[Forestilling om det tjuande århundret]]'' på [[*Rosinante]] forlag. Romanen, som er ein sterkt fabulerande [[*slægtskrønike]], bærer tydelege spor av søramerikansk [[magisk realisme]] og attraherte seg relativt stor *opmærksomhed allereie ved si utgjeving. I [[1990]] utkom ''[[Fortandungar om naten]]'', [[9]] *noveller med *tematisk samanheng, og med denne utgjevinga vart Høeg snart omtalt som eit forfattartalent med internasjonalt potensiale. Det endelege nybrottet ladde ikkje venta på seg.
I [[1992]] kom kriminalromanen ''[[*Frøken *Smillas fornemmelse for snø]]'', eit portrett av den dansken-*grønlandske [[glasiolog]] *Smilla. Romanen sementerer Høegs *foretrukne tema og understrekar forfattarskapen sin sympatiar for det kvinnelege prinsippet, for barnet og dei *marginaliserede, liksom han falar på ein god del kritikk av den vestlege sivilisasjon sin [[imperialisme]] og vitskapen sin maktmisbruk.
Høeg vart rost til sjyane for sin store *fortælleevne, sin språklike *formåen og selde no *uhørt mange *bøger i tilhøve til danske standardar, men særleg med utgjevinga av ''[[Dei kanskje egna]]'' ([[1993]]) begynte kritikken at dukka opp. *Anmeldere *anklagede Høegs forfattarskap for politisk *korrekthed, *forudsigelig [[sivilisasjonskritikk]] og *letkøbt *frelsthed. Med nærskyld *civilisationskritisk tematikk kunna romanen ''[[Kvinna og apa]]'' ([[1996]]) alt anna enn retta oppå dette, liksom stiftelsen av trusten [[*Lolwe]] til stønad av kvinner og born i [[Den Tredje Verden]] ikkje just fekk kritikken til at tagna. Etter ''[[Kvinna og apa]]'' ladde forfattaren ikkje *yderligere høyra frå seg på nær eit enkelt, personleg dikt *betitlet ''[[Første og siste kapitel]]'' i antologien ''[[*Trykt - og godt]]'' ([[1998]]) til Høegs forlegg og nære ven, [[Merethe Riis]]. I staden trekte Høeg seg heilt tilbake frå *offentlighedens søkelys. De ei årrekke budde han ved [[Vekstsenteret]] i [[Nørre *Snede]], eit *spirituelt treningssenter med undervisning i *meditativ praksis og sjølvutvikling.<ref>[*http://*www.informasjon.*dk/243516 "*Hr. Høegs fornemmelse for Hollywood", ''Informasjon'' 3. september 2010]</ref>
Trass kritikken vert regna hans forfattarskap do stadig for vesentleg, og noko tyder på, at det møte friska interesse. Såleis utkom våren [[2005]] forfattarskapsportrettet ''[[Apa si poetikk]]'', ein *kronologisk *litteraturvidenskabelig kritikk av Høegs tekstar. Sjøl utgav forfattaren etter [[10]] års *skønlitterær tagnad i [[maien]] [[2006]] romanen ''[[Den stille jenta]]''.
I [[2010]] utgav Peter Høeg romanen ''[[Elefantpassarane sine born]]''.
*Nærfremtidsromanen [[Effekten av Susan]] (2014) trekker, med sin bruk av ei sterk kvinne med spesielle evnar som hovudfigur, linjer tilbake til '*Smilla'.
== Prisar ==
Peter Høeg har modtaket mange litterære prisar, mellom dei: ''[[*Weekendavisens litteraturpris]]'' ([[1988]]),
''[[Kritikarprisen]]'' ([[1993]]) ''[[Herman Bangs *Mindelegat]]'' (1993) og ''[[Dei *Gyldne Laurbær]]'' ([[1994]]).
== *Filmatisering ==
I [[1997]] filmatiserte [[*Bille August]] ''[[*Frøken *Smillas fornemmelse for snø]]''. Filmen vart ein *fiasko, både i *anmeldelserne og i salstala.
Test file: 'WER/Peter_Høeg.dan-nno-r64339-withunk.wiki'
Reference file 'WER/Peter_Høeg.nno.wiki'
Statistics about input files
-------------------------------------------------------
Number of words in reference: 477
Number of words in test: 469
Number of unknown words (marked with a star) in test: 53
Percentage of unknown words: 11.30 %
Results when removing unknown-word marks (stars)
-------------------------------------------------------
Edit distance: 116
Word error rate (WER): 24.32 %
Number of position-independent correct words: 376
Position-independent word error rate (PER): 21.17 %
Results when unknown-word marks (stars) are not removed
-------------------------------------------------------
Edit distance: 142
Word Error Rate (WER): 29.77 %
Number of position-independent correct words: 350
Position-independent word error rate (PER): 26.62 %
Statistics about the translation of unknown words
-------------------------------------------------------
Number of unknown words which were free rides: 26
Percentage of unknown words that were free rides: 49.06 %
'''Peter Høeg''' (fødd [[17. mai]] [[1957]] i [[København]]) er ein [[Danmark|dansk]] [[forfattar]], som vart verdskjend med romanen ''[[Frøken Smillas fornemmelse for snø]]'' ([[1992]]).
== Liv og forfattarskap ==
Høeg er oppvakse i [[København]], kor han i [[1984]] vart færdiguddannet som [[mag. art.]] i [[litteraturvitskap]]. Etter ein omflakkende periode som bl.a. globetrotter, idrettslære og dansar debuterte Høeg i [[1988]] med ''[[Forestilling om det tjuande århundret]]'' på [[Rosinante]] forlag. Romanen, som er ein sterkt fabulerande [[slægtskrønike]], bærer tydelege spor av søramerikansk [[magisk realisme]] og attraherte seg relativt stor opmærksomhed allereie ved si utgjeving. I [[1990]] utkom ''[[Fortandungar om naten]]'', [[9]] noveller med tematisk samanheng, og med denne utgjevinga vart Høeg snart omtalt som eit forfattartalent med internasjonalt potensiale. Det endelege nybrottet ladde ikkje venta på seg.
I [[1992]] kom kriminalromanen ''[[Frøken Smillas fornemmelse for snø]]'', eit portrett av den dansken-grønlandske [[glasiolog]] Smilla. Romanen sementerer Høegs foretrukne tema og understrekar forfattarskapen sin sympatiar for det kvinnelege prinsippet, for barnet og dei marginaliserede, liksom han falar på ein god del kritikk av den vestlege sivilisasjon sin [[imperialisme]] og vitskapen sin maktmisbruk.
Høeg vart rost til sjyane for sin store fortælleevne, sin språklike formåen og selde no uhørt mange bøger i tilhøve til danske standardar, men særleg med utgjevinga av ''[[Dei kanskje egna]]'' ([[1993]]) begynte kritikken at dukka opp. Anmeldere anklagede Høegs forfattarskap for politisk korrekthed, forudsigelig [[sivilisasjonskritikk]] og letkøbt frelsthed. Med nærskyld civilisationskritisk tematikk kunna romanen ''[[Kvinna og apa]]'' ([[1996]]) alt anna enn retta oppå dette, liksom stiftelsen av trusten [[Lolwe]] til stønad av kvinner og born i [[Den Tredje Verden]] ikkje just fekk kritikken til at tagna. Etter ''[[Kvinna og apa]]'' ladde forfattaren ikkje yderligere høyra frå seg på nær eit enkelt, personleg dikt betitlet ''[[Første og siste kapitel]]'' i antologien ''[[Trykt - og godt]]'' ([[1998]]) til Høegs forlegg og nære ven, [[Merethe Riis]]. I staden trekte Høeg seg heilt tilbake frå offentlighedens søkelys. De ei årrekke budde han ved [[Vekstsenteret]] i [[Nørre Snede]], eit spirituelt treningssenter med undervisning i meditativ praksis og sjølvutvikling.<ref>[http://www.informasjon.dk/243516 "Hr. Høegs fornemmelse for Hollywood", ''Informasjon'' 3. september 2010]</ref>
Trass kritikken vert regna hans forfattarskap do stadig for vesentleg, og noko tyder på, at det møte friska interesse. Såleis utkom våren [[2005]] forfattarskapsportrettet ''[[Apa si poetikk]]'', ein kronologisk litteraturvidenskabelig kritikk av Høegs tekstar. Sjøl utgav forfattaren etter [[10]] års skønlitterær tagnad i [[maien]] [[2006]] romanen ''[[Den stille jenta]]''.
I [[2010]] utgav Peter Høeg romanen ''[[Elefantpassarane sine born]]''.
Nærfremtidsromanen [[Effekten av Susan]] (2014) trekker, med sin bruk av ei sterk kvinne med spesielle evnar som hovudfigur, linjer tilbake til 'Smilla'.
== Prisar ==
Peter Høeg har modtaket mange litterære prisar, mellom dei: ''[[Weekendavisens litteraturpris]]'' ([[1988]]),
''[[Kritikarprisen]]'' ([[1993]]) ''[[Herman Bangs Mindelegat]]'' (1993) og ''[[Dei Gyldne Laurbær]]'' ([[1994]]).
== Filmatisering ==
I [[1997]] filmatiserte [[Bille August]] ''[[Frøken Smillas fornemmelse for snø]]''. Filmen vart ein fiasko, både i anmeldelserne og i salstala.
'''Peter Høeg''' (fødd [[17. mai]] [[1957]] i [[København]]) er ein [[Danmark|dansk]] [[forfattar]], som vart verdskjend med romanen ''[[*Frøken *Smillas fornemmelse for snø]]'' ([[1992]]).
== Liv og forfattarskap ==
Høeg er oppvakse i [[København]], kor han i [[1984]] vart *færdiguddannet som [[*mag. art.]] i [[litteraturvitskap]]. Etter ein *omflakkende periode som bl.a. globetrotter, idrettslære og dansar debuterte Høeg i [[1988]] med ''[[Forestilling om det tjuande århundret]]'' på [[*Rosinante]] forlag. Romanen, som er ein sterkt fabulerande [[*slægtskrønike]], bærer tydelege spor av søramerikansk [[magisk realisme]] og tiltrekte seg relativt stor *opmærksomhed allereie ved si utgjeving. I [[1990]] utkom ''[[Forteljingar om natta]]'', [[9]] *noveller med *tematisk samanheng, og med denne utgjevinga vart Høeg snart omtalt som eit forfattartalent med internasjonalt potensiale. Det endelege nybrott lét ikkje venta på seg.
I [[1992]] kom kriminalromanen ''[[*Frøken *Smillas fornemmelse for snø]]'', eit portrett av den dansken-*grønlandske [[glasiolog]] *Smilla. Romanen sementerer Høegs *foretrukne tema og understrekar forfattarskapen sin sympatiar for det kvinnelege prinsippet, for barnet og dei *marginaliserede, liksom han byder på ein god del kritikk av den vestlege sivilisasjon sin [[imperialisme]] og vitskapen sin maktmisbruk.
Høeg vart rost til skyene for sin store *fortælleevne, sin språklike evne og selde no *uhørt mange bøker i forhold til danske standardar, men særleg med utgjevinga av ''[[Dei kanskje egna]]'' ([[1993]]) begynte kritikken at dukka opp. *Anmeldere *anklagede Høegs forfattarskap for politisk *korrekthed, *forudsigelig [[sivilisasjonskritikk]] og *letkøbt *frelsthed. Med nærskyld *civilisationskritisk tematikk kunna romanen ''[[Kvinna og apa]]'' ([[1996]]) alt anna enn retta oppå dette, liksom stiftelsen av *fonden [[*Lolwe]] til stønad av kvinner og born i [[Den Tredje Verden]] ikkje just fekk kritikken til å forstumma. Etter ''[[Kvinna og apa]]'' lét forfattaren ikkje *yderligere høyra frå seg på nær eit enkelt, personleg dikt *betitlet ''[[Første og siste kapitel]]'' i antologien ''[[*Trykt - og godt]]'' ([[1998]]) til Høegs forlegg og nære ven, [[Merethe Riis]]. I staden trekte Høeg seg heilt tilbake frå *offentlighedens søkelys. I ei årrekke budde han ved [[Vekstsenteret]] i [[Nørre *Snede]], eit *spirituelt treningssenter med undervisning i *meditativ praksis og sjølvutvikling.<ref>[*http://*www.informasjon.*dk/243516 "*Hr. Høegs fornemmelse for Hollywood", ''Informasjon'' 3. september 2010]</ref>
Trass kritikken vert regna hans forfattarskap endå stadig for vesentleg, og noko tyder på at det møter fornya interesse. Såleis utkom våren [[2005]] forfattarskapsportrettet ''[[Apa si poetikk]]'', ein *kronologisk *litteraturvidenskabelig kritikk av Høegs tekstar. Sjølv utgav forfattaren etter [[10]] års *skønlitterær tagnad i [[maien]] [[2006]] romanen ''[[Den stille jenta]]''.
I [[2010]] utgav Peter Høeg romanen ''[[Elefantpassarane sine born]]''.
*Nærfremtidsromanen [[Effekten av Susan]] (2014) trekker, med sin bruk av ei sterk kvinne med spesielle evnar som hovudfigur, linjer tilbake til '*Smilla'.
== Prisar ==
Peter Høeg har modtaket mange litterære prisar, mellom dei: ''[[*Weekendavisens litteraturpris]]'' ([[1988]]),
''[[Kritikarprisen]]'' ([[1993]]) ''[[Herman Bangs *Mindelegat]]'' (1993) og ''[[Dei *Gyldne Laurbær]]'' ([[1994]]).
== *Filmatisering ==
I [[1997]] filmatiserte [[*Bille August]] ''[[*Frøken *Smillas fornemmelse for snø]]''. Filmen vart ein *fiasko, både i *anmeldelserne og i salstala.
Test file: 'WER/Peter_Høeg.dan-nno-r65301-withunk.wiki'
Reference file 'WER/Peter_Høeg.nno.wiki'
Statistics about input files
-------------------------------------------------------
Number of words in reference: 477
Number of words in test: 469
Number of unknown words (marked with a star) in test: 52
Percentage of unknown words: 11.09 %
Results when removing unknown-word marks (stars)
-------------------------------------------------------
Edit distance: 108
Word error rate (WER): 22.64 %
Number of position-independent correct words: 383
Position-independent word error rate (PER): 19.71 %
Results when unknown-word marks (stars) are not removed
-------------------------------------------------------
Edit distance: 134
Word Error Rate (WER): 28.09 %
Number of position-independent correct words: 357
Position-independent word error rate (PER): 25.16 %
Statistics about the translation of unknown words
-------------------------------------------------------
Number of unknown words which were free rides: 26
Percentage of unknown words that were free rides: 50.00 %
'''Peter Høeg''' (født [[17. maj]] [[1957]] i [[København]]) er en [[Danmark|dansk]] [[forfatter]], som blev verdensberømt med romanen ''[[Frøken Smillas fornemmelse for sne]]'' ([[1992]]).
== Liv og forfatterskab ==
Høeg er opvokset i [[København]], hvor han i [[1984]] blev færdiguddannet som [[mag. art.]] i [[litteraturvidenskab]]. Efter en omflakkende periode som bl.a. globetrotter, idrætslærer og danser debuterede Høeg i [[1988]] med ''[[Forestilling om det tyvende århundrede]]'' på [[Rosinante]] forlag. Romanen, som er en stærkt fabulerende [[slægtskrønike]], bærer tydelige spor af sydamerikansk [[magisk realisme]] og tiltrak sig relativt stor opmærksomhed allerede ved sin udgivelse. I [[1990]] udkom ''[[Fortællinger om natten]]'', [[9]] noveller med tematisk sammenhæng, og med denne udgivelse blev Høeg snart omtalt som et forfattertalent med internationalt potentiale. Det endelige gennembrud lod ikke vente på sig.
I [[1992]] kom kriminalromanen ''[[Frøken Smillas fornemmelse for sne]]'', et portræt af den dansk-grønlandske [[glaciolog]] Smilla. Romanen cementerer Høegs foretrukne temaer og understreger forfatterskabets sympatier for den kvindelige princip, for barnet og de marginaliserede, ligesom den byder på en god del kritik af den vestlige civilisations [[imperialisme]] og videnskabens magtmisbrug.
Høeg rostes til skyerne for sin store fortælleevne, sin sproglige formåen og solgte nu uhørt mange bøger i forhold til danske standarder, men navnlig med udgivelsen af ''[[De måske egnede]]'' ([[1993]]) begyndte kritikken at dukke op. Anmeldere anklagede Høegs forfatterskab for politisk korrekthed, forudsigelig [[civilisationskritik]] og letkøbt frelsthed. Med beslægtet civilisationskritisk tematik kunne romanen ''[[Kvinden og aben]]'' ([[1996]]) alt andet end rette op på dette, ligesom stiftelsen af fonden [[Lolwe]] til støtte af kvinder og børn i [[Den Tredje Verden]] ikke just fik kritikken til at forstumme. Efter ''[[Kvinden og aben]]'' lod forfatteren ikke yderligere høre fra sig på nær et enkelt, personligt digt betitlet ''[[Første og sidste kapitel]]'' i antologien ''[[Trykt - og godt]]'' ([[1998]]) til Høegs forlægger og nære ven, [[Merethe Riis]]. I stedet trak Høeg sig helt tilbage fra offentlighedens søgelys. I en årrække boede han ved [[Vækstcenteret]] i [[Nørre Snede]], et spirituelt træningscenter med undervisning i meditativ praksis og selvudvikling.<ref>[http://www.information.dk/243516 "Hr. Høegs fornemmelse for Hollywood", ''Information'' 3. september 2010]</ref>
Trods kritikken regnes hans forfatterskab dog stadig for væsentligt, og noget tyder på, at det møder fornyet interesse. Således udkom foråret [[2005]] forfatterskabsportrættet ''[[Abens poetik]]'', en kronologisk litteraturvidenskabelig kritik af Høegs tekster. Selv udgav forfatteren efter [[10]] års skønlitterær tavshed i [[maj]] [[2006]] romanen ''[[Den stille pige]]''.
I [[2010]] udgav Peter Høeg romanen ''[[Elefantpassernes børn]]''.
Nærfremtidsromanen [[Effekten af Susan]] (2014) trækker, med sin brug af en stærk kvinde med specielle evner som hovedfigur, linjer tilbage til 'Smilla'.
== Priser ==
Peter Høeg har modtaget mange litterære priser, heriblandt: ''[[Weekendavisens litteraturpris]]'' ([[1988]]),
''[[Kritikerprisen]]'' ([[1993]]) ''[[Herman Bangs Mindelegat]]'' (1993) og ''[[De Gyldne Laurbær]]'' ([[1994]]).
== Filmatisering ==
I [[1997]] filmatiserede [[Bille August]] ''[[Frøken Smillas fornemmelse for sne]]''. Filmen blev en fiasko, både i anmeldelserne og i salgstallene.
'''Peter Høeg''' (fødd [[17. mai]] [[1957]] i [[København]]) er ein [[Danmark|dansk]] [[forfattar]], som vart verdskjend med romanen ''[[Frøken Smillas fornemmelse for snø]]'' ([[1992]]).
== Liv og forfattarskap ==
Høeg er oppvaksen i [[København]], kor han i [[1984]] vart ferdigutdanna som [[mag. art.]] i [[litteraturvitskap]]. Etter ein omflakkande periode som m.a. globetrotter, idrettslærar og dansar debuterte Høeg i [[1988]] med ''[[Forestilling om det tyvende århundret]]'' på [[Rosinante]] forlag. Romanen, som er ein sterkt fabulerande [[slektskrønike]], ber tydelege spor av søramerikansk [[magisk realisme]] og tiltrekte seg relativt stor merksemd allereie ved utgjevinga. I [[1990]] kom ''[[Fortællinger om natten]]'' ut, [[9]] noveller med tematisk samanheng, og med denne utgjevinga vart Høeg snart omtalt som eit forfattartalent med internasjonalt potensiale. Det endelege nybrottet lot ikkje venta på seg.
I [[1992]] kom kriminalromanen ''[[Frøken Smillas fornemmelse for sne]]'' ut, eit portrett av den dansk-grønlandske [[glasiolog]]en Smilla. Romanen sementerer Høegs føretrekte tema og understrekar sympatiane i forfattarskapen for det kvinnelege prinsippet, for barnet og dei marginaliserte, samtidig som han byr på ein god del kritikk av den vestlege sivilisasjon sin [[imperialisme]] og vitskapen sin maktmisbruk.
Høeg vart rost til skyane for sin store fortellerevne, sin språklege evne og selde no uhøyrt mange bøker samanlikna med danske standardar, men særleg med utgjevinga av ''[[De måske egnede]]'' ([[1993]]) begynte kritikken å dukka opp. Omtalarar anklaga Høegs forfattarskap for politisk korrektheit, føreseieleg [[sivilisasjonskritikk]] og lettkjøpt frelstheit. Med nærskyld sivilisasjonskritisk tematikk kunne romanen ''[[Kvinnen og aben]]'' ([[1996]]) alt anna enn retta opp i dette, samtidig som stiftinga av fondet [[Lolwe]] til støtte for kvinner og born i [[Den tredje verda]] ikkje just fekk kritikken til å tagna. Etter ''[[Kvinnen og aben]]'' lot forfattaren ikkje høyra meir frå seg utanom eit enkelt, personleg dikt med tittelen ''[[Første og siste kapitel]]'' i antologien ''[[Trykt - og godt]]'' ([[1998]]) til Høegs forleggar og nære ven, [[Merethe Riis]]. I staden trekte Høeg seg heilt tilbake frå det offentlege rampelyset. I ei årrekke budde han ved [[Vekstsenteret]] i [[Nørre Snede]], eit spirituelt treningssenter med undervisning i meditativ praksis og sjølvutvikling.<ref>[http://www.informasjon.dk/243516 "Hr. Høegs fornemmelse for Hollywood", ''Informasjon'' 3. september 2010]</ref>
Trass kritikken vert forfattarskapen hans endå stadig rekna for vesentleg, og noko tyder på at det møter fornya interesse. Såleis kom forfattarskapsportrett ''[[Apa si poetikk]]'' ut våren [[2005]], ein kronologisk litteraturvitskapleg kritikk av Høegs tekstar. Sjølv gav forfattaren, etter [[10]] års skjønnlitterær tagnad, ut romanen ''[[Den stille jenta]]'' i [[mai]] [[2006]].
I [[2010]] gav Peter Høeg ut romanen ''[[Elefantpassernes børn]]''.
Nærframtidsromanen [[Effekten av Susan]] (2014) trekker, med sin bruk av ei sterk kvinne med spesielle evnar som hovudfigur, linjer tilbake til 'Smilla'.
== Prisar ==
Peter Høeg har teke i mot mange litterære prisar, mellom dei: ''[[Weekendavisens litteraturpris]]'' ([[1988]]),
''[[Kritikarprisen]]'' ([[1993]]) ''[[Herman Bangs Mindelegat]]'' (1993) og ''[[Dei Gyldne Laurbær]]'' ([[1994]]).
== Filmatisering ==
I [[1997]] filmatiserte [[Bille August]] ''[[Frøken Smillas fornemmelse for sne]]''. Filmen vart ein fiasko, både i omtalene og i salstala.
'''Slaget om Henderson *Field''' fann stad mellom den [[23. oktober|23.]] og [[26. oktober]] [[1942]] på og omkring [[*Guadalcanal]] i [[Salomonøyane]]. Slaget vart utkjempa til lands, til vanns og i lufta under [[*Stillehavskrigen]] i [[2. verdskrig]] og vart utkjempa av [[Keisarriket Japan]]s hær og flåte mot dei [[*Vestallierede]] fortrinnsvis beståande av styrkar frå [[United States Marine *Corps]] og [[United States Army|U.S. Army]]. Slaget var det tredje av dei tre store landoffensivar, som *japanerne gjennomførde under [[slaget om *Guadalcanal]].
Under slaget slo styrkar frå den amerikanske hæren og det amerikanske marinekorpset under [[generalmajor]] [[Alexander Vasseikrisp]] eit åtak frå den 17. japanske armé under [[generalløytnant]] [[*Harukichi *Hyakutake]]. Dei amerikanske styrkane forsvarte *Lungastillingen, som dekte [[*Honiara International Airport|Henderson *Field]] på *Guadalcanal, som amerikanarane hadde erobra frå *japanerne etter landgangen på *Guadalcanal den [[7. august]] [[1942]]. *Hyakutakes styrke vart sendt til *Guadalcanal som reaksjon på den *allierede landgang og hadde til oppdrag at *generobre flyplassen og *fordrive dei *allierede styrker frå øya.
*Hyakutakes soldatar gjennomførde talrike åtok i løpet av dei tre dagar mot ulike punkt i *Lungastillingen, men dei vart alle slått tilbake med store japanske tap til følgd. Samstundes forsvarte *allierede fly, som opererte frå Henderson *Field, med hell amerikanske stille på *Guadalcanal mot åtak frå japanske fly og flåtestyrkar.
Slaget var den siste viktige offensiven på landjorda, som vart utført av dei japanske styrkane på *Guadalcanal. Etter eit forsøk på å landsetja *yderligere *forstærkninger slo feil under [[Sjøslaget ved *Guadalcanal]] i novemberen 1942, gav *japanerne opp og [[Operasjon *Ke|evakuerte]] mange av dei resterande styrkane fram til den første veka av februaren 1943.
== Bakgrunn ==
=== Slaget om *Guadalcanal ===
{{Hovedartikel|Slaget om Guadalcanal}}
Den [[7. august]] [[1942]] vart der landsett *allierede troppar – fortrinnsvis amerikanske – på *Guadalcanal, [[*Tulagi]] og [[*Floridaøerne]] i [[Salomonøyane]]. Landsetningane hadde til formål å nekta *japanerne øyane som basar, der kunna trua *forsyningsruterne mellom USA og [[Australia]] og dessutan å sikra seg øyane som utgangspunkt for eit felttog med det formål å isolera den japanske hovudbasen ved [[*Rabaul]]. Samstundes kunna ein *herigennem stønad dei *allieredes felttog på Ny Guinea. Landsetningane vart starten på det seks månader lange slag om *Guadalcanal.<ref>*Hogue, ''Pearl *Harbor to *Guadalcanal'', s. 235–36.</ref>
*Japanerne vart overraska av landgangen, og om aftanen den [[8. august]] hadde dei 11.000 *allierede troppar under kommando av generalmajor Alexander Vasseikrisp sikra seg *Tulagi og dei omkringliggande *småøer forutan ein flyplass, som var ved å verta bygd bortmed *Lunga *Point på *Guadalcanal. Flyplassen vart seinare døypt "Henderson *Field" av dei *allierede styrkar. Dei *allierede fly, som seinare kom til å operera frå flyplassen, vart visst som "[[*Cactus Air Force]]" (*CAF) etter det *allierede kodenamn for *Guadalcanal. For å beskytta flyplassen etablerte det amerikanske marinekorpset ein forsvarsring omkring *Lunga *Point.<ref>*Morison, ''*Struggle for *Guadalcanal'', s. 14–5 og Shaw, ''First Offensive'', s. 18.</ref>
Som svar på den *allierede landgang på *Guadalcanal *overdrog den japanske overkommandoen oppdraget med at *generobre *Guadalcanal frå dei *allierede til 17. armé, der var på storleik med eit *armekorps, og som hadde base ved *Rabaul under kommando av generalløytnant *Harukichi *Hyakutake. Den 19. august begynte ulike einingar frå 17. armé at *ankomme til *Guadalcanal med det oppdraget at *fordrive dei *allierede styrker frå øya.<ref>*Griffith, ''*Battle for *Guadalcanal'', s. 96–9, *Dull, ''Imperial *Japanese Navy'', s. 225, Millar, ''*Guadalcanal: *The First Offensive'', s. 137–38.</ref>
Test file: 'WER/Slaget_om_Henderson_Field.dan-nno-r65301-withunk.wiki'
Reference file 'WER/Slaget_om_Henderson_Field.nno.wiki'
Statistics about input files
-------------------------------------------------------
Number of words in reference: 550
Number of words in test: 542
Number of unknown words (marked with a star) in test: 86
Percentage of unknown words: 15.87 %
Results when removing unknown-word marks (stars)
-------------------------------------------------------
Edit distance: 75
Word error rate (WER): 13.64 %
Number of position-independent correct words: 479
Position-independent word error rate (PER): 12.91 %
Results when unknown-word marks (stars) are not removed
-------------------------------------------------------
Edit distance: 130
Word Error Rate (WER): 23.64 %
Number of position-independent correct words: 424
Position-independent word error rate (PER): 22.91 %
Statistics about the translation of unknown words
-------------------------------------------------------
Number of unknown words which were free rides: 55
Percentage of unknown words that were free rides: 63.95 %
'''Slaget om Henderson Field''' fann stad mellom den [[23. oktober|23.]] og [[26. oktober]] [[1942]] på og omkring [[Guadalcanal]] i [[Salomonøyane]]. Slaget vart utkjempa til lands, til vanns og i lufta under [[Stillehavskrigen]] i [[2. verdskrig]] og vart utkjempa av [[Keisarriket Japan]]s hær og flåte mot dei [[Vestallierede]] fortrinnsvis beståande av styrkar frå [[United States Marine Corps]] og [[United States Army|U.S. Army]]. Slaget var det tredje av dei tre store landoffensivar, som japanerne gjennomførde under [[slaget om Guadalcanal]].
Under slaget slo styrkar frå den amerikanske hæren og det amerikanske marinekorpset under [[generalmajor]] [[Alexander Vasseikrisp]] eit åtak frå den 17. japanske armé under [[generalløytnant]] [[Harukichi Hyakutake]]. Dei amerikanske styrkane forsvarte Lungastillingen, som dekte [[Honiara International Airport|Henderson Field]] på Guadalcanal, som amerikanarane hadde erobra frå japanerne etter landgangen på Guadalcanal den [[7. august]] [[1942]]. Hyakutakes styrke vart sendt til Guadalcanal som reaksjon på den allierede landgang og hadde til oppdrag at generobre flyplassen og fordrive dei allierede styrker frå øya.
Hyakutakes soldatar gjennomførde talrike åtok i løpet av dei tre dagar mot ulike punkt i Lungastillingen, men dei vart alle slått tilbake med store japanske tap til følgd. Samstundes forsvarte allierede fly, som opererte frå Henderson Field, med hell amerikanske stille på Guadalcanal mot åtak frå japanske fly og flåtestyrkar.
Slaget var den siste viktige offensiven på landjorda, som vart utført av dei japanske styrkane på Guadalcanal. Etter eit forsøk på å landsetja yderligere forstærkninger slo feil under [[Sjøslaget ved Guadalcanal]] i novemberen 1942, gav japanerne opp og [[Operasjon Ke|evakuerte]] mange av dei resterande styrkane fram til den første veka av februaren 1943.
== Bakgrunn ==
=== Slaget om Guadalcanal ===
{{Hovedartikel|Slaget om Guadalcanal}}
Den [[7. august]] [[1942]] vart der landsett allierede troppar – fortrinnsvis amerikanske – på Guadalcanal, [[Tulagi]] og [[Floridaøerne]] i [[Salomonøyane]]. Landsetningane hadde til formål å nekta japanerne øyane som basar, der kunna trua forsyningsruterne mellom USA og [[Australia]] og dessutan å sikra seg øyane som utgangspunkt for eit felttog med det formål å isolera den japanske hovudbasen ved [[Rabaul]]. Samstundes kunna ein herigennem stønad dei allieredes felttog på Ny Guinea. Landsetningane vart starten på det seks månader lange slag om Guadalcanal.<ref>Hogue, ''Pearl Harbor to Guadalcanal'', s. 235–36.</ref>
Japanerne vart overraska av landgangen, og om aftanen den [[8. august]] hadde dei 11.000 allierede troppar under kommando av generalmajor Alexander Vasseikrisp sikra seg Tulagi og dei omkringliggande småøer forutan ein flyplass, som var ved å verta bygd bortmed Lunga Point på Guadalcanal. Flyplassen vart seinare døypt "Henderson Field" av dei allierede styrkar. Dei allierede fly, som seinare kom til å operera frå flyplassen, vart visst som "[[Cactus Air Force]]" (CAF) etter det allierede kodenamn for Guadalcanal. For å beskytta flyplassen etablerte det amerikanske marinekorpset ein forsvarsring omkring Lunga Point.<ref>Morison, ''Struggle for Guadalcanal'', s. 14–5 og Shaw, ''First Offensive'', s. 18.</ref>
Som svar på den allierede landgang på Guadalcanal overdrog den japanske overkommandoen oppdraget med at generobre Guadalcanal frå dei allierede til 17. armé, der var på storleik med eit armekorps, og som hadde base ved Rabaul under kommando av generalløytnant Harukichi Hyakutake. Den 19. august begynte ulike einingar frå 17. armé at ankomme til Guadalcanal med det oppdraget at fordrive dei allierede styrker frå øya.<ref>Griffith, ''Battle for Guadalcanal'', s. 96–9, Dull, ''Imperial Japanese Navy'', s. 225, Millar, ''Guadalcanal: The First Offensive'', s. 137–38.</ref>
'''Slaget om Henderson *Field''' fant sted mellem den [[23. oktober|23.]] og [[26. oktober]] [[1942]] på og omkring [[*Guadalcanal]] i [[Salomonøyene]]. Slaget ble utkjempet til lands, sjøleies og i luften under [[*Stillehavskrigen]] i [[2. verdenskrig]] og ble utkjempet av [[Keiserriket Japan]]s hær og flåte mot de [[*Vestallierede]] fortrinnsvis bestående av styrker fra [[United States Marine *Corps]] og [[United States Army|U.S. Army]]. Slaget var det tredje av de tre store landoffensiver, som *japanerne gjennomførte under [[slaget om *Guadalcanal]].
Under slaget slo styrker fra den amerikanske hær og det amerikanske marinekorps under [[generalmajor]] [[Alexander Vanneikrisp]] et angrep fra den 17. japanske armé under [[generalløytnant]] [[*Harukichi *Hyakutake]]. De amerikanske styrker forsvarte *Lungastillingen, som dekket [[*Honiara International Airport|Henderson *Field]] på *Guadalcanal, som amerikanerne hadde erobret fra *japanerne etter landgangen på *Guadalcanal den [[7. august]] [[1942]]. *Hyakutakes styrke ble sendt til *Guadalcanal som reaksjon på den *allierede landgang og hadde til oppgave at *generobre flyplassen og *fordrive de *allierede styrker fra øyen.
*Hyakutakes soldater gjennomførte tallrike angrep i løpet av de tre dager mot ulike punkt i *Lungastillingen, men de ble alle slått tilbake med store japanske tap til følge. Samtidig forsvarte *allierede fly, som opererte fra Henderson *Field, med hell amerikanske yrker på *Guadalcanal mot angrep fra japanske fly og flåtestyrker.
Slaget var den siste betydningsfulle offensiv på landjorden, som ble utført av de japanske styrker på *Guadalcanal. Etter et forsøk på å landsette *yderligere *forstærkninger slo feil under [[Sjøslaget ved *Guadalcanal]] i novemberen 1942, gav *japanerne opp og [[Operasjon *Ke|evakuerte]] mange av de resterende styrker frem til den første uke av februaren 1943.
== Bakgrunn ==
=== Slaget om *Guadalcanal ===
{{Hovedartikel|Slaget om Guadalcanal}}
Den [[7. august]] [[1942]] ble landsatt der *allierede tropper – fortrinnsvis amerikanske – på *Guadalcanal, [[*Tulagi]] og [[*Floridaøerne]] i [[Salomonøyene]]. Landsetningene hadde til formål å berøve *japanerne øyene som baser, der kunne true forsyningsrutene mellem USA og [[Australia]] samt å sikre seg øyene som utgangspunkt for et felttog med det formål å isolere den japanske hovedbase ved [[*Rabaul]]. Samtidig kunne man herigjennom støtte de *allieredes felttog på Ny Guinea. Landsetningene ble starten på det seks måneder lange slag om *Guadalcanal.<ref>*Hogue, ''Pearl *Harbor to *Guadalcanal'', s. 235–36.</ref>
*Japanerne ble overrasket av landgangen, og om aftenen den [[8. august]] hadde de 11.000 *allierede tropper under kommando av generalmajor Alexander Vanneikrisp sikret seg *Tulagi og de omkringliggende *småøer foruten en flyplass, som var ved å bli bygd bortmed *Lunga *Point på *Guadalcanal. Flyplassen ble senere døpt "Henderson *Field" av de *allierede styrker. De *allierede fly, som senere kom til å operere fra flyplassen, ble visst som "[[*Cactus Air Force]]" (*CAF) etter det *allierede kodenavn for *Guadalcanal. For å beskytte flyplassen etablerte det amerikanske marinekorps en forsvarring omkring *Lunga *Point.<ref>*Morison, ''*Struggle for *Guadalcanal'', s. 14–5 og Shaw, ''First Offensive'', s. 18.</ref>
Som svar på den *allierede landgang på *Guadalcanal *overdrog den japanske overkommando oppgaven med at *generobre *Guadalcanal fra de *allierede til 17. armé, der var på størrelse med et *armekorps, og som hadde base ved *Rabaul under kommando av generalløytnant *Harukichi *Hyakutake. Den 19. august begynte ulike enheter fra 17. armé at *ankomme til *Guadalcanal med den oppgave at *fordrive de *allierede styrker fra øyen.<ref>*Griffith, ''*Battle for *Guadalcanal'', s. 96–9, *Dull, ''Imperial *Japanese Navy'', s. 225, Miller, ''*Guadalcanal: *The First Offensive'', s. 137–38.</ref>
Test file: 'WER/Slaget_om_Henderson_Field.dan-nob-r65301-withunk.wiki'
Reference file 'WER/Slaget_om_Henderson_Field.nob.wiki'
Statistics about input files
-------------------------------------------------------
Number of words in reference: 543
Number of words in test: 540
Number of unknown words (marked with a star) in test: 84
Percentage of unknown words: 15.56 %
Results when removing unknown-word marks (stars)
-------------------------------------------------------
Edit distance: 59
Word error rate (WER): 10.87 %
Number of position-independent correct words: 487
Position-independent word error rate (PER): 10.31 %
Results when unknown-word marks (stars) are not removed
-------------------------------------------------------
Edit distance: 120
Word Error Rate (WER): 22.10 %
Number of position-independent correct words: 426
Position-independent word error rate (PER): 21.55 %
Statistics about the translation of unknown words
-------------------------------------------------------
Number of unknown words which were free rides: 61
Percentage of unknown words that were free rides: 72.62 %
'''Slaget om Henderson Field''' fant sted mellem den [[23. oktober|23.]] og [[26. oktober]] [[1942]] på og omkring [[Guadalcanal]] i [[Salomonøyene]]. Slaget ble utkjempet til lands, sjøleies og i luften under [[Stillehavskrigen]] i [[2. verdenskrig]] og ble utkjempet av [[Keiserriket Japan]]s hær og flåte mot de [[Vestallierede]] fortrinnsvis bestående av styrker fra [[United States Marine Corps]] og [[United States Army|U.S. Army]]. Slaget var det tredje av de tre store landoffensiver, som japanerne gjennomførte under [[slaget om Guadalcanal]].
Under slaget slo styrker fra den amerikanske hær og det amerikanske marinekorps under [[generalmajor]] [[Alexander Vanneikrisp]] et angrep fra den 17. japanske armé under [[generalløytnant]] [[Harukichi Hyakutake]]. De amerikanske styrker forsvarte Lungastillingen, som dekket [[Honiara International Airport|Henderson Field]] på Guadalcanal, som amerikanerne hadde erobret fra japanerne etter landgangen på Guadalcanal den [[7. august]] [[1942]]. Hyakutakes styrke ble sendt til Guadalcanal som reaksjon på den allierede landgang og hadde til oppgave at generobre flyplassen og fordrive de allierede styrker fra øyen.
Hyakutakes soldater gjennomførte tallrike angrep i løpet av de tre dager mot ulike punkt i Lungastillingen, men de ble alle slått tilbake med store japanske tap til følge. Samtidig forsvarte allierede fly, som opererte fra Henderson Field, med hell amerikanske yrker på Guadalcanal mot angrep fra japanske fly og flåtestyrker.
Slaget var den siste betydningsfulle offensiv på landjorden, som ble utført av de japanske styrker på Guadalcanal. Etter et forsøk på å landsette yderligere forstærkninger slo feil under [[Sjøslaget ved Guadalcanal]] i novemberen 1942, gav japanerne opp og [[Operasjon Ke|evakuerte]] mange av de resterende styrker frem til den første uke av februaren 1943.
== Bakgrunn ==
=== Slaget om Guadalcanal ===
{{Hovedartikel|Slaget om Guadalcanal}}
Den [[7. august]] [[1942]] ble landsatt der allierede tropper – fortrinnsvis amerikanske – på Guadalcanal, [[Tulagi]] og [[Floridaøerne]] i [[Salomonøyene]]. Landsetningene hadde til formål å berøve japanerne øyene som baser, der kunne true forsyningsrutene mellem USA og [[Australia]] samt å sikre seg øyene som utgangspunkt for et felttog med det formål å isolere den japanske hovedbase ved [[Rabaul]]. Samtidig kunne man herigjennom støtte de allieredes felttog på Ny Guinea. Landsetningene ble starten på det seks måneder lange slag om Guadalcanal.<ref>Hogue, ''Pearl Harbor to Guadalcanal'', s. 235–36.</ref>
Japanerne ble overrasket av landgangen, og om aftenen den [[8. august]] hadde de 11.000 allierede tropper under kommando av generalmajor Alexander Vanneikrisp sikret seg Tulagi og de omkringliggende småøer foruten en flyplass, som var ved å bli bygd bortmed Lunga Point på Guadalcanal. Flyplassen ble senere døpt "Henderson Field" av de allierede styrker. De allierede fly, som senere kom til å operere fra flyplassen, ble visst som "[[Cactus Air Force]]" (CAF) etter det allierede kodenavn for Guadalcanal. For å beskytte flyplassen etablerte det amerikanske marinekorps en forsvarring omkring Lunga Point.<ref>Morison, ''Struggle for Guadalcanal'', s. 14–5 og Shaw, ''First Offensive'', s. 18.</ref>
Som svar på den allierede landgang på Guadalcanal overdrog den japanske overkommando oppgaven med at generobre Guadalcanal fra de allierede til 17. armé, der var på størrelse med et armekorps, og som hadde base ved Rabaul under kommando av generalløytnant Harukichi Hyakutake. Den 19. august begynte ulike enheter fra 17. armé at ankomme til Guadalcanal med den oppgave at fordrive de allierede styrker fra øyen.<ref>Griffith, ''Battle for Guadalcanal'', s. 96–9, Dull, ''Imperial Japanese Navy'', s. 225, Miller, ''Guadalcanal: The First Offensive'', s. 137–38.</ref>
'''Slaget om Henderson Field''' fandt sted mellem den [[23. oktober|23.]] og [[26. oktober]] [[1942]] på og omkring [[Guadalcanal]] i [[Salomonøerne]]. Slaget blev udkæmpet til lands, til vands og i luften under [[Stillehavskrigen]] i [[2. verdenskrig]] og blev udkæmpet af [[Kejserriget Japan]]s hær og flåde mod de [[Vestallierede]] fortrinsvis bestående af styrker fra [[United States Marine Corps]] og [[United States Army|U.S. Army]]. Slaget var det tredje af de tre store landoffensiver, som japanerne gennemførte under [[slaget om Guadalcanal]].
Under slaget slog styrker fra den amerikanske hær og det amerikanske marinekorps under [[generalmajor]] [[Alexander Vandegrift]] et angreb fra den 17. japanske armé under [[generalløjtnant]] [[Harukichi Hyakutake]]. De amerikanske styrker forsvarede Lungastillingen, som dækkede [[Honiara International Airport|Henderson Field]] på Guadalcanal, som amerikanerne havde erobret fra japanerne efter landgangen på Guadalcanal den [[7. august]] [[1942]]. Hyakutakes styrke blev sendt til Guadalcanal som reaktion på den allierede landgang og havde til opgave at generobre flyvepladsen og fordrive de allierede styrker fra øen.
Hyakutakes soldater gennemførte talrige angreb i løbet af de tre dage mod forskellige punkter i Lungastillingen, men de blev alle slået tilbage med store japanske tab til følge. Samtidig forsvarede allierede fly, som opererede fra Henderson Field, med held amerikanske stillinger på Guadalcanal mod angreb fra japanske fly og flådestyrker.
Slaget var den sidste betydningsfulde offensiv på landjorden, som blev udført af de japanske styrker på Guadalcanal. Efter et forsøg på at landsætte yderligere forstærkninger slog fejl under [[Søslaget ved Guadalcanal]] i november 1942, gav japanerne op og [[Operation Ke|evakuerede]] mange af de resterende styrker frem til den første uge af februar 1943.
== Baggrund ==
=== Slaget om Guadalcanal ===
{{Hovedartikel|Slaget om Guadalcanal}}
Den [[7. august]] [[1942]] landsattes der allierede tropper – fortrinsvis amerikanske – på Guadalcanal, [[Tulagi]] og [[Floridaøerne]] i [[Salomonøerne]]. Landsætningerne havde til formål at berøve japanerne øerne som baser, der kunne true forsyningsruterne mellem USA og [[Australien]] samt at sikre sig øerne som udgangspunkt for et felttog med det formål at isolere den japanske hovedbase ved [[Rabaul]]. Samtidig kunne man herigennem støtte de allieredes felttog på Ny Guinea. Landsætningerne blev starten på det seks måneder lange slag om Guadalcanal.<ref>Hogue, ''Pearl Harbor to Guadalcanal'', s. 235–36.</ref>
Japanerne blev overrasket af landgangen, og om aftenen den [[8. august]] havde de 11.000 allierede tropper under kommando af generalmajor Alexander Vandegrift sikret sig Tulagi og de omkringliggende småøer foruden en flyveplads, som var ved at blive bygget ved Lunga Point på Guadalcanal. Flyvepladsen blev senere døbt "Henderson Field" af de allierede styrker. De allierede fly, som senere kom til at operere fra flyvepladsen, blev kendt som "[[Cactus Air Force]]" (CAF) efter det allierede kodenavn for Guadalcanal. For at beskytte flyvepladsen etablerede det amerikanske marinekorps en forsvarsring omkring Lunga Point.<ref>Morison, ''Struggle for Guadalcanal'', s. 14–5 og Shaw, ''First Offensive'', s. 18.</ref>
Som svar på den allierede landgang på Guadalcanal overdrog den japanske overkommando opgaven med at generobre Guadalcanal fra de allierede til 17. armé, der var på størrelse med et armekorps, og som havde base ved Rabaul under kommando af generalløjtnant Harukichi Hyakutake. Den 19. august begyndte forskellige enheder fra 17. armé at ankomme til Guadalcanal med den opgave at fordrive de allierede styrker fra øen.<ref>Griffith, ''Battle for Guadalcanal'', s. 96–9, Dull, ''Imperial Japanese Navy'', s. 225, Miller, ''Guadalcanal: The First Offensive'', s. 137–38.</ref>
'''Slaget om Henderson Field''' fann stad mellom den [[23. oktober|23.]] og [[26. oktober]] [[1942]] på og omkring [[Guadalcanal]] i [[Salomonøyane]]. Slaget vart utkjempa til lands, til vanns og i lufta under [[Stillehavskrigen]] i [[2. verdskrig]] og vart utkjempa av [[Keisarriket Japan]]s hær og flåte mot dei [[Vestallierte]], som hovudsakleg bestod av styrkar frå [[United States Marine Corps]] og [[United States Army|U.S. Army]]. Slaget var det tredje av dei tre store landoffensivane som japanerane gjennomførde under [[slaget om Guadalcanal]].
Under slaget slo styrkar frå den amerikanske hæren og det amerikanske marinekorpset under [[generalmajor]] [[Alexander Vasseikrisp]] tilbake eit åtak frå den 17. japanske armé under [[generalløytnant]] [[Harukichi Hyakutake]]. Dei amerikanske styrkane forsvarte Lungastillingen, som dekte [[Honiara International Airport|Henderson Field]] på Guadalcanal, som amerikanarane hadde erobra frå japanerane etter landgangen på Guadalcanal den [[7. august]] [[1942]]. Hyakutakes styrke vart sendt til Guadalcanal som reaksjon på den allierede landgangen og hadde som oppdrag å gjenerobra flyplassen og driva ut dei allierte styrkane frå øya.
Hyakutakes soldatar gjennomførde talrike åtak i løpet av dei tre dagane mot ulike punkt i Lungastillingen, men dei vart alle slått tilbake med store japanske tap som følgd. Samstundes forsvarte allierte fly, som opererte frå Henderson Field, med hell amerikanske stillingar på Guadalcanal mot åtak frå japanske fly og flåtestyrkar.
Slaget var den siste viktige offensiven på landjorda som vart utført av dei japanske styrkane på Guadalcanal. Etter eit forsøk på å landsetja ytterligare forsterkningar slo feil under [[Sjøslaget ved Guadalcanal]] i november 1942, gav japanerane opp og [[Operasjon Ke|evakuerte]] mange av dei resterande styrkane fram til den første veka av februar 1943.
== Bakgrunn ==
=== Slaget om Guadalcanal ===
{{Hovedartikel|Slaget om Guadalcanal}}
Den [[7. august]] [[1942]] vart det landsett allierte troppar – hovudsakleg amerikanske – på Guadalcanal, [[Tulagi]] og [[Floridaøerne]] i [[Salomonøyane]]. Landsetningane hadde til formål å nekta japanerane øyane som basar som kunna trua forsyningsrutene mellom USA og [[Australia]] og dessutan å sikra seg øyane som utgangspunkt for eit felttog med det formål å isolera den japanske hovudbasen ved [[Rabaul]]. Samstundes kunne ein dermed støtta felttog til dei allierte på Ny Guinea. Landsetningane vart starten på det seks månader lange slaget om Guadalcanal.<ref>Hogue, ''Pearl Harbor to Guadalcanal'', s. 235–36.</ref>
Japanerane vart overraska av landgangen, og om aftanen den [[8. august]] hadde dei 11.000 allierte troppane under kommando av generalmajor Alexander Vasseikrisp sikra seg Tulagi og dei omkringliggande småøyane forutan ein flyplass, som var i ferd med å verta bygd ved Lunga Point på Guadalcanal. Flyplassen vart seinare døypt «Henderson Field» av dei allierte styrkane. Dei allierte flya, som seinare kom til å operera frå flyplassen, vart kjende som «[[Cactus Air Force]]» (CAF) etter det allierte kodenamnet for Guadalcanal. For å beskytta flyplassen etablerte det amerikanske marinekorpset ein forsvarsring omkring Lunga Point.<ref>Morison, ''Struggle for Guadalcanal'', s. 14–5 og Shaw, ''First Offensive'', s. 18.</ref>
Som svar på den allierte landgangen på Guadalcanal overdrog den japanske overkommandoen oppdraget med å gjenerobra Guadalcanal frå dei allierte til den 17. armé, som var på storleik med eit armekorps, og som hadde base ved Rabaul under kommando av generalløytnant Harukichi Hyakutake. Den 19. august begynte ulike einingar frå 17. armé å komma fram til Guadalcanal med det oppdraget å fordriva dei allierte styrkane frå øya.<ref>Griffith, ''Battle for Guadalcanal'', s. 96–9, Dull, ''Imperial Japanese Navy'', s. 225, Millar, ''Guadalcanal: The First Offensive'', s. 137–38.</ref>
'''Slaget om Henderson Field''' fant sted mellom den [[23. oktober|23.]] og [[26. oktober]] [[1942]] på og omkring [[Guadalcanal]] i [[Salomonøyene]]. Slaget ble utkjempet til lands, til vanns og i luften under [[Stillehavskrigen]] i [[2. verdenskrig]] og ble utkjempet av [[Keiserriket Japan]]s hær og flåte mot de [[Vestallierte]] fortrinnsvis bestående av styrker fra [[United States Marine Corps]] og [[United States Army|U.S. Army]]. Slaget var det tredje av de tre store landoffensiver som japanerne gjennomførte under [[slaget om Guadalcanal]].
Under slaget slo styrker fra den amerikanske hær og det amerikanske marinekorps under [[generalmajor]] [[Alexander Vanneikrisp]] tilbake et angrep fra den 17. japanske armé under [[generalløytnant]] [[Harukichi Hyakutake]]. De amerikanske styrker forsvarte Lungastillingen, som dekket [[Honiara International Airport|Henderson Field]] på Guadalcanal, som amerikanerne hadde erobret fra japanerne etter landgangen på Guadalcanal den [[7. august]] [[1942]]. Hyakutakes styrke ble sendt til Guadalcanal som reaksjon på den allierede landgang og hadde til oppgave å gjenerobre flyplassen og fordrive de allierte styrker fra øyen.
Hyakutakes soldater gjennomførte tallrike angrep i løpet av de tre dagene mot ulike punkt i Lungastillingen, men de ble alle slått tilbake med store japanske tap til følge. Samtidig forsvarte allierte fly, som opererte fra Henderson Field, med hell amerikanske stillinger på Guadalcanal mot angrep fra japanske fly og flåtestyrker.
Slaget var den siste betydningsfulle offensiv på landjorden som ble utført av de japanske styrkene på Guadalcanal. Etter et forsøk på å landsette ytterligere forsterkninger slo feil under [[Sjøslaget ved Guadalcanal]] i november 1942, gav japanerne opp og [[Operasjon Ke|evakuerte]] mange av de resterende styrkene frem til første uke av februar 1943.
== Bakgrunn ==
=== Slaget om Guadalcanal ===
{{Hovedartikel|Slaget om Guadalcanal}}
Den [[7. august]] [[1942]] ble det landsatt allierte tropper – fortrinnsvis amerikanske – på Guadalcanal, [[Tulagi]] og [[Floridaøyene]] i [[Salomonøyene]]. Landsetningene hadde til formål å nekte japanerne øyene som baser som kunne true forsyningsrutene mellom USA og [[Australia]] samt å sikre seg øyene som utgangspunkt for et felttog med det formål å isolere den japanske hovedbase ved [[Rabaul]]. Samtidig kunne man dermed støtte de alliertes felttog på Ny Guinea. Landsetningene ble starten på det seks måneder lange slaget om Guadalcanal.<ref>Hogue, ''Pearl Harbor to Guadalcanal'', s. 235–36.</ref>
Japanerne ble overrasket av landgangen, og om aftenen den [[8. august]] hadde de 11.000 allierte troppene under kommando av generalmajor Alexander Vanneikrisp sikret seg Tulagi og de omkringliggende småøyene foruten en flyplass, som var i ferd med å bli bygd ved Lunga Point på Guadalcanal. Flyplassen ble senere døpt «Henderson Field» av de allierte styrkene. De allierte flyene som senere kom til å operere fra flyplassen, ble kjent som «[[Cactus Air Force]]» (CAF) etter det allierte kodenavn for Guadalcanal. For å beskytte flyplassen etablerte det amerikanske marinekorps en forsvarsring omkring Lunga Point.<ref>Morison, ''Struggle for Guadalcanal'', s. 14–5 og Shaw, ''First Offensive'', s. 18.</ref>
Som svar på den allierte landgangen på Guadalcanal overdrog den japanske overkommando oppgaven med å gjenerobre Guadalcanal fra de allierte til 17. armé, som var på størrelse med et armekorps, og som hadde base ved Rabaul under kommando av generalløytnant Harukichi Hyakutake. Den 19. august begynte ulike enheter fra 17. armé å ankomme til Guadalcanal med den oppgave å fordrive de allierte styrker fra øya.<ref>Griffith, ''Battle for Guadalcanal'', s. 96–9, Dull, ''Imperial Japanese Navy'', s. 225, Miller, ''Guadalcanal: The First Offensive'', s. 137–38.</ref>
This diff is collapsed.
......@@ -176,5 +176,64 @@
</or>
</rule>
<rule> <match lemma="antal" tags="n.*"> <select lemma="mengde"/> </match> </rule>
<rule weight="3.0" c="ei stor mengd søknader, but det store talet på søknader">
<match lemma="en"/>
<or><match tags="adj.*"/><match tags="adv"/></or>
<match lemma="antal">
<select lemma="mengde"/>
</match>
<or>
<match tags="n.*"/>
<match tags="adj.*"/>
</or>
</rule>
<rule weight="3.0" c="ei særs stor mengd søknader, but det store talet på søknader">
<match lemma="en"/>
<or><match tags="adj.*"/><match tags="adv"/></or>
<or><match tags="adj.*"/><match tags="adv"/></or>
<match lemma="antal">
<select lemma="mengde"/>
</match>
<or>
<match tags="n.*"/>
<match tags="adj.*"/>
</or>
</rule>
<rule weight="3.0" c="ei mengd søknader, but dette talet på søknader">
<match lemma="en"/>
<match lemma="antal">
<select lemma="mengde"/>
</match>
<or>
<match tags="n.*"/>
<match tags="adj.*"/>
</or>
</rule>
<rule weight="3.0">
<match lemma="antal">
<select lemma="talet på"/>
</match>
<or>
<match tags="n.*"/>
<match tags="adj.*"/>
</or>
</rule>
<rule weight="3.0">
<match lemma="antal">
<select lemma="talet på"/>
</match>
<or>
<match lemma="krone"/>
<match lemma="grad"/>
</or>
</rule>
<rule weight="2.0">
<match lemma="antal" tags="n.*.sg.def"> <!-- nno only can generate for this tagging -->
<select lemma="tal"/>
</match>
</rule>
</rules>
This diff is collapsed.
......@@ -255,7 +255,7 @@
</choose>
</when>
<otherwise>
<let><var n="det_gender"/><lit v=""/></let>
<let><var n="det_gender"/><lit-tag v="un"/></let>
</otherwise>
</choose>
</def-macro>
......@@ -396,7 +396,7 @@
<lit v="det"/>
<var n="det_gender"/>
<var n="number_no_sp"/>
<lit v="{^seg"/>
<lit v="{^sin"/>
<lit-tag v="det.pos"/>
<var n="det_gender"/>
<var n="number_no_sp"/>
......
......@@ -71,6 +71,13 @@
<section-def-attrs>
<def-attr n="a_adj">
<attr-item tags="adj"/>
<attr-item tags="adj.pp"/>
<attr-item tags="adj.pprs"/>
<attr-item tags="adj.ord"/>
<attr-item tags="adj.sint"/>
</def-attr>
<def-attr n="gen">
<attr-item tags="m"/>
<attr-item tags="mf"/>
......@@ -112,6 +119,22 @@
<def-var n="foo"/>
</section-def-vars>
<section-def-lists>
<def-list n="months">
<list-item v="januar"/>
<list-item v="februar"/>
<list-item v="mars"/>
<list-item v="april"/>
<list-item v="mai"/>
<list-item v="juni"/>
<list-item v="juli"/>
<list-item v="august"/>
<list-item v="september"/>
<list-item v="oktober"/>
<list-item v="november"/>
<list-item v="desember"/>
</def-list>
</section-def-lists>
<section-def-macros>
<def-macro n="out_adj" npar="1"
......@@ -164,6 +187,10 @@
<equal><clip pos="2" part="nbr"/><lit-tag v="sg"/></equal>
<equal><clip pos="1" part="art"/><lit v=""/></equal>
</and></not>
<not><and>
<in><clip pos="1" part="lemh"/><list n="months"/></in>
<equal><clip pos="2" part="a_adj"/><lit-tag v="adj.ord"/></equal>
</and></not>
</and></test>
<let><clip pos="1" part="art"/><clip pos="3" part="art"/></let>
</when></choose>
......
......@@ -67,7 +67,7 @@
<match lemma="ret" tags="n.*">
<select lemma="rettighet"/>
</match>
<match lemma="til" tags="pr.*"/>
<match lemma="til" tags="pr"/>
</rule>
<rule weight="2.0">
<match lemma="ret" tags="n.*">
......
This diff is collapsed.
This diff is collapsed.
......@@ -39,4 +39,9 @@
<rule>
<match lemma="ho"><select lemma="hun"/></match>
</rule>
<rule>
<match lemma="høyre"/>
<match lemma="heime"/>
<match lemma="innom"><select lemma="ind under"/></match>
</rule>
</rules>
This diff is collapsed.
......@@ -138,6 +138,9 @@
<attr-item tags="det.qnt.neg"/>
<attr-item tags="det.pos"/>
</def-attr>
<def-attr n="a_expl">
<attr-item tags="expl"/>
</def-attr>
<def-attr n="gen">
<attr-item tags="m"/>
<attr-item tags="mf"/>
......@@ -208,11 +211,28 @@
<choose>
<when>
<test><and>
<not><equal><clip pos="1" part="gen"/><lit v=""/></equal></not>
<not><equal><clip pos="2" part="a_det"/><lit-tag v="det.emph"/></equal></not>
<equal><clip pos="2" part="a_expl"/><lit v=""/></equal>
<not><equal><clip pos="2" part="gen"/><lit-tag v="un"/></equal></not>
<not><equal><clip pos="1" part="nbr"/><lit-tag v="pl"/></equal></not>
<not><equal><clip pos="2" part="nbr"/><lit-tag v="pl"/></equal></not>
<or>
<equal><clip pos="1" part="gen"/><lit-tag v="ut"/></equal>
<equal><clip pos="1" part="gen"/><lit-tag v="nt"/></equal>
<equal><clip pos="1" part="gen"/><lit-tag v="f"/></equal>
<equal><clip pos="1" part="gen"/><lit-tag v="mf"/></equal>
<equal><clip pos="1" part="gen"/><lit-tag v="m"/></equal>
</or>
</and></test>
<let><clip pos="2" part="gen"/><clip pos="1" part="gen"/></let>
<choose><when>
<test><or>
<equal><clip pos="1" part="gen"/><lit-tag v="f"/></equal>
<equal><clip pos="1" part="gen"/><lit-tag v="mf"/></equal>
<equal><clip pos="1" part="gen"/><lit-tag v="m"/></equal>
</or></test>
<let><clip pos="2" part="gen"/><lit-tag v="ut"/></let>
</when></choose>
</when>
</choose>
</def-macro>
......
......@@ -217,8 +217,9 @@
<test><or>
<equal><clip pos="1" part="gen"/><lit-tag v="GD"/></equal>
<equal><clip pos="1" part="gen"/><lit-tag v="mf"/></equal>
<equal><clip pos="1" part="gen"/><lit-tag v="f"/></equal>
</or></test>
<let><clip pos="1" part="gen"/><lit-tag v="m"/></let>
<let><clip pos="1" part="gen"/><lit-tag v="ut"/></let>
</when></choose>
<out>
......
#!/bin/bash
ARGS=$(getopt "uad:" $*);
set -- $ARGS;
for i; do
case "$i" in
-d) shift; DIRECTORY=$1; shift;;
-u) UWORDS="no"; shift;;
-a) OPTION_TAGGER="-m"; shift;;
--) shift; break;;
esac;
done;
if [ "$UWORDS" = "no" ]; then OPTION="-n"; else OPTION="-g"; fi;
case "$#" in
1) PAIR=$1;;
*) echo 'error'; exit;;
esac;
TEEMODE=`mktemp teemode.XXXXXXXX`;
MODE=$DIRECTORY/modes/$1.mode;
i=1;
tr '|' '\n' < "$MODE" | grep -v '^\s*$' | while read cmd;
do
if [ $i -ne 1 ]; then echo -n "|"; fi
echo -n $cmd " | tee /tmp/apertium-view-$i.out " ;
(( i = $i + 1 ));
done > "$TEEMODE";
echo '' >> $TEEMODE;
# Run translation:
bash "$TEEMODE" $OPTION $OPTION_TAGGER >/dev/null;
# Print all stages:
tr '|' '\n' < "$TEEMODE" | sed "s/\$1/$OPTION/
s/\$2/$OPTION_TAGGER/" |\
gawk -F'tee ' '# Every other line should be a tee, then a command
/tee \/tmp\/apertium-view-/ {while(("cat "$2 | getline line)>0){print line;};print ""; next}
// {$0="| "$0" |";
s=sprintf("%"length($0)"s","");gsub(" ","_",s);print s; # pretty
print;
s=sprintf("%"length($0)"s","");gsub(" ","‾",s);print s; # pretty
}'
rm -f "$TEEMODE";
#! /bin/sh
# If the user specified a --prefix, take that, otherwise /usr/local/
# is the default.
PREFIX=/usr/local
prefixnext=false
for i in "$@"; do
case $i in
--prefix=*) # equals separated:
PREFIX="${i#*=}"
;;
--prefix) # space separated:
prefixnext=true
;;
*)
$prefixnext && PREFIX="$i" && prefixnext=false
;;
esac
done
# Set the paths needed by libtool/pkg-config/aclocal etc. By inferring
# them based on --prefix , users don't have to edit ~/.bashrc. We only
# append, so if a user has some other preference, that will override.
PATH="${PATH}:/usr/local/bin"
export PATH
LD_LIBRARY_PATH="${LD_LIBRARY_PATH}:${PREFIX}/lib"
export LD_LIBRARY_PATH
PKG_CONFIG_PATH="${PKG_CONFIG_PATH}:${PREFIX}/share/pkgconfig:${PREFIX}/lib/pkgconfig"
export PKG_CONFIG_PATH
ACLOCAL_PATH="${ACLOCAL_PATH}:${PREFIX}/share/aclocal"
export ACLOCAL_PATH
# Pass on all args to configure
autoreconf -fi && ./configure "$@"
This diff is collapsed.
......@@ -7,7 +7,7 @@ AC_PREREQ(2.52)
m4_define([required_apertium_version], [3.4.0])
m4_define([required_lttoolbox_version], [3.3.2])
AC_INIT([Apertium Danish-Norwegian], [1.3.0], [Jonas Fromseier Mortensen <lst190@alumni.ku.dk>], [apertium-dan-nor], [http://wiki.apertium.org/wiki/Apertium-dan-nor])
AC_INIT([Apertium Danish-Norwegian], [1.4.0], [Jonas Fromseier Mortensen <lst190@alumni.ku.dk>], [apertium-dan-nor], [http://wiki.apertium.org/wiki/Apertium-dan-nor])
AM_INIT_AUTOMAKE